Siste helga

Det er siste helga nå før Ronny begynner på jobb og L-A begynner på SFO.
Jeg er litt redd for hvordan dette skal gå. Vi har hatt det så rolig og fint nå i sommer som Ronny har vært hjemme hver dag og kjørt meg hit og dit.
Ronny kommer til å jobbe hele tiden framover, han hopper ut av aktiv sykemelding.

Nå må jeg klare meg mer selv og følge henne til skolen. Heldigvis har vi ikke så lang veg dit da.

Vi koser oss det beste vi kan disse dagene. Formen har vært grei, jeg har ikke vært så trøtt og beinet har ikke verket. Hurra!
I kveld blir det litt rødvin på verandaen. Kos, kos.

“Imagine all the people living life in peace”

I går og i dag har vært en dag med stillhet, sorg og medfølelse for de skadde og etterlatte.

Jentene var med på 1 minutts stillhet, vi har tent lys og vi har i dag gått i fakkeltog her i Skien. Det var appell av ordfører og politikere, diktlesning og det var sang. Da Paal Flåta (fra Midnight Choir) sang “Imagine” av John Lennon var det mange som begynte å gråte og jeg felte en tåre jeg også. Jeg ble så rørt da ungdommen holdt rundt hverandre og dannet en sirkel mens de gråt og vaiet mens de sang “Imagine all the people living life in peace”, det var rørende.

Vi var tusenvis som gikk i toget i dag. Vannvittig masse folk, og veldig mye røyk i gatene som kom fra faklene.

Memorybox

I programmet som gikk på NRK forrige mandag om gentesting og arvelighet var det en dame som laget en boks med samling av bilder av seg selv og familien og diverse brev som hun skulle gi til datteren sin for at hun skulle ha noe å minnes sin mor etter at hun var gått bort.

Jeg har også begynt på en slik “memorybox” i fjor og den er stadig under påfyll og bearbeidelse.  Min datter M-A synes også dette er en god idè, så hun har begynt å lage sin egen box med bilder av oss. Jeg har hjelpt henne med å sette sammen noen bilder som jeg har på min PC.

Å lage slike minner allerede nå synes jeg er en fin ting å gjøre sammen samtidig som det er sårt og en litt merkelig ting å holde på med.

Det er fint at jentene har minner på et sted som de kan gå tilbake til og ta fram når de trenger det. Samtidig er det noe vi har laget sammen som vil være med å sette preg på hvordan boxen blir og hva den inneholder som også kan være godt å tenke på for jentene i ettertid.

Går sånn passe.

UFATTELIG, UFATTELIG med tragedien på Utøya. Tenker på de skadde, de døde og de etterlatte. Det må ha vært et fryktelig kaos på øya mens det stod på. Huffamei.

På torsdag hadde jeg røntgen av kneet. Vet ikke hva resultatene av det enda. Jeg prøver å belaste beinet minst mulig, da blir smertene minst.

Så hadde jeg en liten kur i går med kun Gemistabin. Med litt kvalmestillende så gir ikke den så mye kvalme. Hvis den gir kvalme kommer det ikke med en gang, men det kommer først etter et par dager. Så dagen i morra kan jeg kanskje merke det. Akkurat nå er jeg mest trøtt og sliten. Skal prøve å komme meg en tur på butikken.

Smertene herjer.

Jeg prøver å kose meg det beste jeg kan om dagene. Men det er ikke så lett. I går hadde jeg så vondt i det venstre kneet at jeg trodde jeg ikke klarte å holde ut mer. Jeg vet ikke hvorfor jeg får så vondt akkurat der. Men det er akkurat på grensen av hva jeg kan tåle av smerter. Jeg var på nippet til å ringe noen i går eller å reise hjem. Planen er å reise hjem i morra.

Jeg tok to morfin 10 mg + en Paracet 1 g, men det tok to timer med smerter før det ga seg. Jeg kjenner litt i dag også, derfor er jeg forsiktig med hvordan jeg bruker beinet.

I dag når jeg stod opp trodde jeg nesten ikke at jeg kom meg opp av senga. Men tanken på at å stå opp og ta tabeletter ville gjøre det bedre, gjorde at jeg kom meg opp. Gjør denne nye kuren at jeg får sterkere smerter, tro? Må jeg øke dosen med langtidsvirkende morfin?

Humøret er heller ikke på topp. Jeg får klump i halsen når jeg begynner å snakke om meg selv. Og i dag etter frokost når l-a spurte om hvordan jeg ble syk var sårt. Etter at jeg er død kan hun bare synge og rope på engelene så kom jeg til henne og så kunne vi prate sammen, sa hun. Så sang hun en “engelsang” for meg som skulle være den sangen hun skulle “lokke” på meg. Vi hadde en samtale der om døden, Gud og engler. Tårene presset seg på.

Jeg har ikke skrevet så mye om religion tidligere. Jeg har min barnetro, men jeg er ingen hyppig kirkegjenger. Men i den siste tiden har jeg funnet litt trøst og oppmuntring i en fin bok jeg fikk på bursdagen min. Der er det forskjelllige vers og små historier som er gode å ha og som gir meg styrke når stundene er mørke. Et spesielt vers skal jeg skrive her senere.

Døden virker veldig tett innpå nå, og da kommer man ikke utenom Gud, himmel og helvete uansett om man har tro på Gud eller ikke.

Det gikk et program på NRK i går ang. gentesting og spredning av brystkreft fra mor til datter. M-A satt og så på programmet og det gjorde henne litt mer bekymret. Etter programmet begynte hun å kjenne etter kuler. En av mine største bekymringer og redsler er hvis en av jentene skulle få brystkreft. Bare den redselen og bekymringen de nå har hengende over seg gjør meg redd.

I dag er det en sakte dag der jeg tar en time av gangen. Det er de små tingene som gjelder.

Kur

Her får jeg kur sist gang jeg var inne. De siste gangene har jeg vært heldig å fått seng på tomannsrom. Akkurat dette er et enkeltrom. Det tar tross alt litt tid å få i seg hele kuren, og da er det så deilig å slappe av mens det pågår i stedenfor å sitte i stresslesser i et rom med 8-10 andre som også får kur.

Denne siste gangen var mamma med meg. Takk for det, mamma. Det var utrolig hyggelig å ha deg med.

Jeg er på sørlandet nå hos mine foreldre og jeg blir bortskjemt med mye omsorg og kjærlighet. Tiden etter kur er nå veldig fin og avslappende.De er i utlandet om vinteren og det er vanskelig mange ganger da, blir ikke den sammen kontakten kun via PC.

Det er når jeg er hjemme i stua at de tunge tankene kommer.

Lettere med ny type kur

Denne gangen var jeg oppe igjen allerede dagen etter at jeg fikk kur. Jeg har ikke vært noe kvalm, bortsett fra i dag som jeg har tatt litt kvalmestillende. Ved denne typen så kommer kvalmen først etter et par dager. Men likevell har det vært lettere å komme seg opp.

Formen er slapp og sliten. Det regner voldsomt og vi koser oss med film på TV.

Normal i hodet :-)

Nå har jeg det svart på hvitt at det er ingenting i veien med hodet mitt . CT-bildene viser at intet unormalt funnet og ingen metastaser påvist. Puh! heldigvis!

Skjelvingen jeg har i armen og hofta/beina kan komme av kvalmestillende Haldol tabeletter som jeg tar. Men nå skal jeg slutte med dem og gå over til Marzine i steden.

Siden forrige kur har jeg også hatt VELDIG vondt i venstre kne. Det har vært omtrent som senebetennelse, men det er ikke godt å si hva det kommer av. Derfor skal det også bli tatt CT eller MR av det også for å undersøke det nærmere.

I morra blir det da ny type cellegift med en blanding av Karboplatin og Gemsitabin. Om en uke skal jeg ha kun Gemsitabin, og deretter etter to uker blir det en blanding av de to igjen. Den blandingen skal jeg deretter ha hver 3.uke. Bivirkninger er omtrent som med FEC-kurene. Det kan bli litt kvalme, men ikke fullt så ille. Men jeg skal følge det kvalmeregime med tabeletter som jeg har fulgt til nå. Effekten av denne typen av cellegift vil vi se lokalt i brystregionen om kulene min vil bli mindre eller det andre området vil krympe i omfang.

Så diskuterte jeg eventuelt tabeletter mot depresjonen. Men det var ikke noe legen først og fremst ville anbefale. For depresjon tar lengre tid å “kurere” med tabeletter enn å prøve å jobbe seg igjennom det selv. Særlig hvis jeg nå holder på å jobbe meg oppover, vil tabeletter bare gjøre meg søvning og sløv uten at “problemet” løses.

Hurra for meg! I dag blir jeg 41 år. Dagen har som du har lest om blitt tilbrakt hos onkolog og deretter sammen med mine foreldre med kake og is etter middag hjemme hos oss.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg vil reagere, hvor kvalm og slapp jeg blir etter denne kuren. Men oppdatering kommer så fort jeg er i form igjen. Ha det fint alle sammen inntil videre!

Det ble CT isteden.

Jeg skulle egentlig tatt MR av hodet i dag, men det greide jeg ikke å gjennomføre. Da måtte jeg ha ligget helt midt inni maskinen med et slags deksel over hodet. Selv om jeg hadde tatt en beroligende Sobril, så slo klausen til igjen, så det greide jeg overhodet ikke.  Men så foreslo sykepleierene CT i steden. Det er en mye greiere maskin å ligge i. Så det gikk greit. Håper at de bildene blir godkjent av legen.

I morra tidlig skal jeg til en reservelege da fastlegen min har ferie. Jeg må ha flere morfintabeletter og de skriver ikke ut ny resept før jeg har hatt den timen. Og til torsdag blir det time hos onkolog pga av at jeg skal begynne med ny type cellegift. Enten blir det kur den torsdagen eller så blir det kur til fredag.

Akkurat nå er jeg bare trøtt av Sobrilen. Får prøve å sove litt kanskje.

 

Bildet er fra da vi besøkte noen hester her om dagen. Jeg er ikke heeelt trygg blandt så store dyr…………..

Forskjellig helende ting å gjøre.

I går kveld ble det litt solglimt etter en grå dag, da tok jeg joggeskoene på og gikk meg en tur i skogen. Det er utrolig egentlig hvor helende slike turer kan være. Er man langt nede blir inntrykkene så utrolig sterke. Bare lukten som våt skog eller våt blåbærlyng blir så utrolig sterkt. Jeg fikk opp pusten litt iallefall. Og jeg følte meg litt bedre etterpå.

I går og i dag har jeg også tatt litt Greens. Det har ikke blitt så veldig store doser, men jeg tenker at litt er bedre enn ingenting. Jeg har et håp om at jeg vil få litt mer energi av det.

Jeg ringte også min gode venn kreftsykepleier i Porsgrunn i går. Hun er flink til slike ting, og jeg føler meg bestandig bedre etter å ha snakket med henne.

I dag skal vi besøke noen vi kjenner som har hest. Bare for å komme ut av huset litt og for at jentene skal oppleve noe. Det blir kanskje ikke så mye ridning, men da blir det iallefall noen flotte dyr å se på.