Akkurat nå har jeg vært i en maskin som skal stille inn strålefeltet litt mer nøyaktig enn det ble gjort i går. MEN nå er strålebehandlingene blitt forandret. Jeg skal ikke ha 10 små behandlinger, men jeg får 1 stor dose idag. Grunnen er at ved de ti små dosene så hadde strålefeltet blitt mindre og det hadde vært en sjangse for at de ikke hadde truffet kreftmetastasene skikkelig. Nå tar de en stor dose over et større område – helt fra navelen og ned til kneskålene.
Stråling av nakke og bryst er de nå gått vekk ifra. Så den masken jeg måtte tilpasse i går blir det da ikke bruk for. Hva som skjer videre med behandling av brystet mitt er usikkert.
Innstilling av strålefelt.
Jeg har ikke snakket med legen enda i dag, men i går utrykte hun alvoret i sykdommen min at det er en veldig sjelden aggressiv type som det er få muligheter igjen for å gjøre noe med. En siste cellegifttype som jeg kan få som heter Navelbine er bare max 5% sjangse for at den vil virke. Ikke mye det akkurat.
Jeg skriver litt nå for jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere på stråledosen som jeg får senere i dag. Akkurat nå sitter jeg og får kvalmestillende intravenøst fordi stråledosen kan gi kvalme etterpå.
Å leve med brystkreft med spredning 
okt 21, 2011 @ 11:25:23
Det er brutal informasjon du formidler. Samtidig viser du en sinnsro som er beundingsverdig. Sender deg tusen klemmer for å si at jeg tenker mye på deg. Beathe, du er virkelig tapper:)
okt 21, 2011 @ 13:10:27
hei åååå som eg beundre slike som deg. .de er det ikke mange av…det skjer mange «under » med hensyn til kreften folk blir friske og nå er du som er under en behandling som er av de store forstår jeg. ååå som jeg ønsker det skal gå bra med deg!!!!. klem fra mia
…
okt 21, 2011 @ 14:35:50
Dette var tøft å lese. Beundringsverdig hvordan du ser ut til å takle dette. Ønsker alt godt for deg med den behandlingenn du får nå, og håper det vil bli litt bedre etterpå. Styrkeklem fra meg:-))
okt 21, 2011 @ 17:22:51
Kjenner at jeg føler meg helt nummen. Blir tom for ord. Vær så snill å holde hode litt kaldt. Viktig nå at du ikke bryter helt sammen. Da blir du så sliten.
Og krefter trenger du. Det de skal gjøre nå for å hjelpe SKAL BARE HA VIRKNING. Føler meg uvel. Skulle så gjerne gitt noen råd , men de blir fattige.
Håper de tar godt vare på deg og at du har noen å prate med som du føler og orker å prate med. Sender deg alle Ole Lukkøyer jeg kjenner i kveld. VIL.
Din følgesvenn Hanne.
okt 22, 2011 @ 20:11:10
Man blir utrolig ydmyk når man leser historier som din. Eg ønsker deg masse lykke til Beathe. Setter veldig stor pris på at du deler din historie med oss!
Stå-på-klem fra meg!