I dag har brystet mitt og kulene vært ømme og svidd akkurat som brannsår. Store deler av brystet mitt er rødt som brannsår og det gjør vondt bare å gli fingrene over huden. Så jeg er veldig redd i dag. LIVREDD. Jeg er redd for at min siste tid skal gå så fort at jeg ikke rekker å ta skikkelig farvel og gjøre det jeg gjenstår igjen har å gjøre. Jeg er ikke klar enda. Så blir jeg også redd når jeg hører om andre som har lignende sykdom som dør.
Nå vet jeg at leger har tatt feil før. Det klamrer jeg meg litt til nå.
Alle sier at jeg er så tøff. Jeg vet ikke om jeg er så tøff. Det trøster meg selvfølgelig å høre slike ting. Men det er andre damer der ute med samme sykdom som er like tøffe som meg. Jeg føler meg ikke noe tøff i dag iallefall. Tårene sitter lett, jeg orker ikke å gjøre noen ting, jeg er i dårlig humør og jeg har bare lyst til å sløve hjernen foran TV`en med en stor skål med sjokolade.
Å leve med brystkreft med spredning 
okt 27, 2011 @ 17:29:31
sender deg noen varme tanker og en klem!!!!
hilde
okt 27, 2011 @ 19:27:30
Tenker på deg – og det er lov å ikke bare være tøff hele tiden! Håper du har noen å prate med, og «lufte ut» med.
okt 28, 2011 @ 09:15:06
Jeg tror de fleste av oss som sliter med denne sykdommen blir ganske tøffe, og får ekstra krefter til å kjempe, tross smerter og elendighet. Jeg opplever iallefall det når jeg er på Radiumen og treffer mange i samme situasjon som meg selv. Vi gir ikke opp i første motbakke! Mine venner sier også at jeg er så tøff, men innerst inne så er jeg jo livredd!
Derfor er det godt å kunne få være svak og redd også, selv om vi utad gjerne blir oppfattet som veldig sterke og tøffe.
Stor klem til deg fra Tone.
okt 29, 2011 @ 19:21:02
Dette synes jeg var veldig godt sagt, Tone. Og så godt at det er noen i samme situasjon som sier det. Jeg er Beathes søster, og har tenkt akkurat den tanken, at man må ha rom for å være svak og kunne kjenne på det, la det komme opp, se på det, føle på det, bli kjent med, for så å legge det bort. Det må da være den rette måten å takle frykten på, tenker nå jeg. Men jeg er frisk og kan ikke kjenne på de samme følelsene. Jeg kan ha, og HAR, stor medlidenhet og til en viss grad sette meg inn i smertene, lidelsene og frykten, men vil aldri kunne se det helt og fullt. DET kan kun de som er i samme situasjon gjøre. Man kan ikke kjenne det fullt ut før man er der selv. Så, det var bra du sa det, du som er i samme situasjon. Det hjelper meg som nær familie veldig at den syke skriver blogg, da kan jeg følge nøye med, lese flere ganger og ha en tett oppfølging. Tuuuuuuuusen millioner klemmer og tanker går alltid til den syke.
okt 28, 2011 @ 15:47:09
Kjære Beathe…..
Skulle ønske jeg kunne løfte litt av byrdene dine. Vit at du er med meg i tankene mine nå. Det er hjerteskjærende å lese det du skriver. Vil benytte anledningen å til å takk deg for at du deler av deg slik du gjør. Jeg vil ta med meg dine erfaringer som kreftpasient videre i mitt arbeid, og din åpenhet om sykdommen og de ulike hinder du har møtt på veien, er nyttig lærdom for meg. Skulle ønske jeg hadde vært nærmere deg, du fortjener en megastor klem nå. Redd….ja det kan jeg godt forstå, allikevel tøff for de rundt deg!! Du er enestående, Beathe!
Vil så gjerne dele et dikt som jeg liker veldig godt. Fant det inne på en blogg for ei god stund siden, men kan dessverre ikke huske hvor….
Å være sterk…
Å være sterk er ikke
å løpe raskest
å hoppe lengst
eller løfte tyngst.
Å være sterk er ikke
alltid å vinne
alltid å ha rett
eller å alltid vite best.
Å være sterk er å
se lyset når det
er som mørkest
slåss for noe man tror på
selv om man ikke har
flere krefter igjen
se sannheten i øyene
selv om den er hard.
Ønsker deg ei fin helg sammen med familien. Håper den blir fylt med kjærlighet og nærhet, og at den gir deg minimalt med plager og smerter.
Stor klem fra Britt
okt 29, 2011 @ 12:22:40
Utrolig flott dikt Britt som passer akkurat nå! God helg til deg også! ❤
okt 28, 2011 @ 18:10:48
Beathe- du ER tøff. Å være redd og kunne si det, det er noe av det tøffeste eg veit! Eg følger med din kamp- og eg «heier» på deg! At den nye cellegifta bare virker på 5 % ville eg ikkje tenkt på. Eg ville heller tenkt at da er det i ditt tilfelle mye større sjangse at den virker på akkurat deg, siden de andre har fungert dårlig… Håpet og troen på at noe skal virke må du ikke gi slipp på! Eg sender mange gode «styrketanker» til deg! Klem
okt 28, 2011 @ 19:23:43
jeg kom tilfeldigvis over din blogg. Følger med hele tiden. Du er så vannvittig sterk,det å innrømme at man er redd beviser det. Jeg bøyer meg i støvet over det motet og åpenheten du viser ! 5 prosent sjanse er en sjanse det og ! Ønsker deg en mest mulig smertefri tid sammen med mann og barn,sikkert lett for andre å si : men stå på!!! Jeg hadde besøk av ei venninne idag og viste bloggen til henne,vi satt her og felte en tåre begge to. Tenk vi kjenner ikke deg engang ! Lykke lykke til ! Stor klem fra Line ,41 år fra Bærum
okt 29, 2011 @ 12:29:39
Rørende å lese at bloggen min setter følelsene i sving og fint hvis det jeg skriver kan hjelpe andre til å forstå hvordan det er å ha denne sykdommen.
okt 29, 2011 @ 18:59:55
Helt klart at dette er sterk kost og setter følelsene i sving ,og jeg tror særlig hos oss mødre. Har selv 3 barn i alderen 8-18 år,tanken på at dette kan skje oss alle er skummel ! Kjenner jo endel etterhvert som har en eller annen form for kreft,men ingen er så formidlende og åpne som deg. Du skriver sånn at vi liksom ser det for oss,og føler det. Selv om jeg aldri har møtt deg en gang ! :).modig med alt fra bilder i maskiner til tanker om døden. Tror vi alle som ser bloggen din lærer at ikke alt er en selvfølge. Også skriver du ganske ofte. Litt vanskelig for oss kanskje å skjønne at du greier det ,men kanskje hadde vi greid det selv og i den situasjonen..Ønsker deg en så bra helg du /dere kan ha! Syns det er flott å høre at du kan få hjelp til bandasje skift selvom du takler det selv. Men skulle bare mangle at man ikke får den beste servicen!!! Nok en hilsen og klem fra Line i Bærum :)) ( Du syns kanskje kommentarer fra ukjente er litt merkelig,men MÅ bare ,du TØFFE kvinne ;))
okt 30, 2011 @ 11:31:19
Å få kommentarer fra ukjente er bare hyggelig! Fortsett med det, er du snill! 🙂
okt 30, 2011 @ 01:29:17
Hei igjen!
Sier meg enig med Britt, du er bare enestående!
Å dele av seg selv på godt og vondt er noe av det tøffeste du gjør – når du er frisk og rask. Å evne å dele slik av seg selv i en situasjon som din er ubegripelig! Jo – du er tøff, tøffere enn noen tog jeg har sett. Alt du har å stri med, fysisk og psykisk, og likevel klare å glede deg over de små ting.
Dine tanker og følelser som du deler med oss som står utenfor og heier på deg.
Tilogmed dine tårer – de sliter vi aller mest med å vise fram for andre – det er ofte vanskelig å gråte foran familie og nære venner, for ikke å snakke om foran fremmede.
Tørre å vise frem sin sårbarhet – DET er tøft det!
Kjære deg, 5% kan definitivt slå til! Før min siste ryggoperasjon i 2009 informerte overlegen meg om at det var 75% sjanse for at jeg ville bli mye bedre, 20% sjanse for at jeg ville forbli uforandret, og 5% sjanse for at jeg ville bli verre. Jeg ble verre 😉 Ikke at jeg er glad for det, men det viser med all tydelighet at 5% sjanse definitivt er en reell sjanse 🙂
Sannsynlighet for å bli gravid mens du bruker p-piller regelmessig ligger på sånn ca 0,1%? Jeg ble det!
Prøver bare å illustrere at de små sjansene er fortsatt helt reelle sjanser, mulighetene er åpne selv om de er små 🙂
Ellers har jeg selv en onkel som ble oppgitt av legene i 1999, da hadde de ikke annet enn smertelindring og sedativer å tilby, den aggressive kreften hadde spredt seg til alt av vitale organer og alt var prøvd over en årrekke. Onkel lever fortsatt, han er pensjonist, men trener et guttelag i fotball. Ikke spør meg hva som skjedde – det aner jeg ikke – men ja, så lenge det er liv er det håp!
Godt at du har fått en midlertidig løsning mht bandasjer, virker helt vanvittig at du skal måtte ruinere deg på innkjøp av nødvendig medisinsk utstyr.
Har deg alltid i tankene mine, ta godt vare på deg selv!
God klem til deg
okt 30, 2011 @ 11:32:52
«Så lenge det er liv er det håp» skal bli mitt nye motto!