I dag har brystet mitt og kulene vært ømme og svidd akkurat som brannsår. Store deler av brystet mitt er rødt som brannsår og det gjør vondt bare å gli fingrene over huden. Så jeg er veldig redd i dag.  LIVREDD. Jeg er redd for at min siste tid skal gå så fort at jeg ikke rekker å ta skikkelig farvel og gjøre det jeg gjenstår igjen har å gjøre. Jeg er ikke klar enda. Så blir jeg også redd når jeg hører om andre som har lignende sykdom som dør.

Nå vet jeg at leger har tatt feil før. Det klamrer jeg meg litt til nå.

Alle sier at jeg er så tøff. Jeg vet ikke om jeg er så tøff. Det trøster meg selvfølgelig å høre slike ting. Men det er andre damer der ute med samme sykdom som er like tøffe som meg. Jeg føler meg ikke noe tøff i dag iallefall. Tårene sitter lett, jeg orker ikke å gjøre noen ting, jeg er i dårlig humør og jeg har bare lyst til å sløve hjernen foran TV`en med en stor skål med sjokolade.

Advertisements