Snakker om 9.DOSE

 

Sitat

9.DOSE

I morra skal jeg ha 9.dose på Radiumen. Det føles så lenge siden jeg har vært der inne nå. Får taxi innover igjen slik som sist.

 

I kveld er det julegrantenning her på Åfoss ved butikken.    

Etterpå er det fakkeltog ned til skolen der det skal være julemesse. Gleder meg til det. Blir litt gåing, men jeg har vært i såpass god form i det siste at jeg tror det skal gå bra.

 

På dagtid i går var jeg i veldig god form. Hang opp julegardiner på kjøkkenet og fikk vaska litt der i samme slengen. Men jeg ble tidlig slapp og trøtt på kvelden. Sovna på sofaen.

 

Er i julestemning for tida.  Er ikke så bekymra for julaften lengre som jeg var her tidligere. Den gangen fikk jeg ikke dose hver uke slik jeg har fått nå. Da var jeg mer slapp og ute av form og sterkere bivirkninger.

Men nå tror jeg dette skal gå fint. 

     Ho,ho, nå oppdaget jeg noe kuult!! Får satt inn smileys via SweetIM!! Kuult.  

 

 

FORANDRINGER I KROPPEN.

En annen bivirkning som har dukket opp i den siste tiden etter at jeg byttet cellegifttype ( den heter Taxotere den som jeg får nå) er at mensen er uteblitt. Og ikke er jeg lei meg for det altså!   Men det viser at det er litt forandringer i kroppen nå. Jeg har ikke hatt mensen siden i slutten av september. Dette er ikke noe uvanlig. Det er faktisk noe som er en ganske vanlig bivirkning.  Så dukker den nok opp igjen når cellegifta er ute av kroppen.

 

 

KOMMENTARER

Vil bare minne om at hvis du vil legge inn kommentarer her på hva jeg skriver, så må du registrere deg på MSN og opprette konto for å få en @hotmail eller @live mailadresse.  Under hver tekst er det et felt med "Legg til kommentar" som du kan skrive i. Men du kan også skrive til meg på beathe31@yahoo.no for å kommentere noe av det jeg har skrevet eller du vil si andre ting.    Det går helt fint.

 

 

L-A

For de som følger med skreiv jeg om L-A  19.nov. om maven hennes.

Jeg hadde akkurat lagt ut innlegget her, da de ringte fra barnehagen den dagen. Hun var slapp. Jeg hentet henne, og senere samme dag kastet hun opp. Dagen etter fikk jeg endelig lirket til en urinprøve av henne og analysert den hos legen. Men den var fin. I løpet av denne helga har hun blitt bedre. Har ikke diarè. Antagelig er det som de sier hos fastlegen at det er et mavevirus som hun har hatt som går over av seg selv. Selv om hun kastet opp, så hadde hun ikke feber.

I løpet av helga har hun heller ikke klaget over vondt i maven.

Så slik er det med denne saken. Ville bare oppdatere.

NY UKE

Har kommet meg greit igjennom i går.

Da er det ny uke å fylle med forskjellig. Hva skal det blir tro??  Litt juleforberedelser kanskje?

8.DOSE

I morra er det 8. dose (eller kur som det også kalles) her i Skien. Skal inn på formiddagen, så jeg rekker å levere i barnehagen først. Er i grei form etterpå også, så jeg klarer å hente i barnehagen også. Mens jeg får dosen blir jeg veldig trøtt av den allergidosen som jeg får samtidig med cellegiften. Cellegiften jeg får nå kan utløse en allergisk reaksjon, og for å forebygge det får jeg allergimedisin intravenøst samtidig. Og den sovner jeg nesten av. 

 

Jeg får taxi fram og tilbake til sykehuset, for jeg hadde ikke kunnet kjørt hjem like etterpå.

LIVE TO PARTY!?

De som har barn i huset, har sikkert hørt om The Jonas Brothers. De synger en sang om å "Live to party". 

 

I dag regner det ned i bøtter her, og det er en helt vanlig søndag. Men denne dagen kan absolutt bli en fest. Kommer bare an på hva man gjør ut av det selv, og hva man synes selv er viktig å bruke tid på – hva man prioriterer. Jeg mener at man får tid til det man har lyst til. Enkelte ting tar man seg bare tid til på bekostning av andre ting som kan vente. Men min erfaring er også at de fleste timene i døgnet går til ting man MÅ gjøre uten at man har lyst til det (eller MÅ man det?), feks jobb, vaske hus eller andre ting. Kunsten da er å gjøre også disse timene til en "fest". Eller iallefall være fornøyd med det man har og fornøyd med det man gjør.

 

 

Merker i dag at jeg har vært mye hjemme i det siste, tuslende rundt i pysjen. Kunne tenke meg en "fest" idag, pynte meg litt, ta på høye hæler og fixe mitt lange bølgete hår……… .

 

Slik som livet mitt lett blir nå når jeg har det som jeg har det nå, er at livet blir satt litt på vent. Det blir mange dager inne, hjemme. Mange ting blir utsatt til jeg blir frisk. Men slik er det, og for en periode er det greit, jeg har akseptert det.

 

Dagen i dag har jeg tenkt å gjøre mest mulig til en "fest". Det blir inne, stearinlys, og juleverksted med jentene. Skal lage nisser, kurver, hjerter og annet julepynt i alle farger og fasonger. Det blir en koselig.  Etterpå blir det en god middag ( så har jeg litt rødvin i kjøleskapet ).  (Ja, jeg har rødvinen i kjøleskapet, for jeg liker den best kald.)

 

 

 

 

TAKKNEMLIG

Det kan være et sjokk å få beskjed om at du har kreft, og man føler verden og ditt liv raser sammen. Men jeg er så heldig at jeg har gode utsikter for min sykdom, det er ikke snakk om noe annet enn at jeg skal bli frisk, og jeg har stort sett fram til nå hatt det ganske greit. Jeg har hatt en bra hverdag. Derfor er jeg veldig takknemlig for at det går såpass greit med meg. Det er tusenvis der ute som har det værre. Særlig tenkter jeg på tilfeller der barn dør, enten av kreft eller ulykke.  Kan ikke greie å sette meg inn i situasjonen familien til disse barna har hatt det under sykdomsperioden eller evt. etter et dødsfall.

 

Jeg blir mer bekymra når L-A nå har gått med vondt i maven i tre uker, med litt feber og diarè enn jeg blir bekymra over min egen situasjon.  Vi har vært hos legen, men enten er det er mavevirus som går over eller noe med urinveiene. Det er vanskelig å få henne til å tisse i en kopp for å få sjekket det ut. I dag fant jeg en to-liters tom isboks (!) som jeg spurte om hun kunne prøve å tisse i, og det sa hun ja til. Så kanskje prøver jeg det. For i natt måtte hun opp på do, grein og klaga på vondt i maven, men hun tissa ingenting. Så dette bekymrer meg nå for tiden. Jeg er glad for at det er jeg selv som har kreft og ikke mine barn. Det hadde vært så mye værre å se dem dårlige og gjennomgå behandlinger.

 

Men det er foreldre som nettopp gjennomgår det nå. Og det er rart hvor man henter krefter fra når det er krise.

 

Bortsett fra å være dårlig fysisk, har jeg (enda) ikke vært skikkelig deprimert. Jeg vet ikke om jeg enda har skjønt det helt at det angår meg. Jeg prøver å fortelle meg selv og si det høyt at "jeg har kreft", men det høres så rart ut og jeg kan omtrent ikke tro det. Jeg står litt på utsiden av meg selv og ser på. Derfor har jeg ikke fått en reaksjon, har ikke grått.

 

Som med andre ting tror jeg reaksjonen kommer senere.

 

 

 

JEVNT OVER

Merker litt forskjell nå når jeg får cellegift hver mandag at bivirkningene ikke er så sterke. Istedenfor stor og kraftig dose hver tredje uke, blir mengden medisin jeg skal ha delt opp i mindre doser hver mandag. Det er egentlig like greit. Formen blir litt forbedret jevnt over. Det som er mest tydelig nå er hetetokter som  jeg får flere ganger om dagen og natta. Jeg kan våkne to til tre ganger om natta at jeg bader i svette. Om dagen kommer det plutselig kasta på meg, så varer det noen minutter, og vanligvis fryser jeg etterpå. Kanskje får jeg overgangsalderen nå, så slipper jeg den senere om….. 10 år eller noe slikt……..

Jeg er et A – menneske, så jeg er i best form på formiddagen og utover dagen. Men etter middag blir jeg døsig, og sover litt på sofaen.

 

Så dagene går uten at så mye skjer nå. Har vaska litt vinduer og gardiner. Men noe særlig mer julerengjøring enn det blir det ikke i år.

 

7. DOSE

I dag har jeg vært på sykehuset her i Skien og fått cellegift. Første gang jeg har vært der, på Moflata. Jeg fikk seng denne gangen i tomannsrom, men den andre senga var tom. Jeg fikk seng fordi de andre 8-9 stolene var opptatt.

 

Ble ikke kvalm denne gangen heller. Så hele greia gikk fint. Er i grei form nå også. Henta i barnehagen etterpå, og laga middag. Men jeg er sigen, og kommer kanskje til å ta en lur ved Barne-TV tid  .

 

L-A er heller ikke i form for tida. Hun har hatt noe mavevirus en 14 dagers tid. Vondt i maven, litt diare og feber i forrige uke, litt forkjøla.  Har vært hos legen, men det vil gå over av seg selv, sa hun.  Hun sover nesten hver ettermiddag på sofaen. Noen ganger har vi sovet isammen.