Etter strålinga i går var jeg så trøtt at jeg orket ikke å skrive. Jeg tok noen beroligende før stråling for å bli mer slapp i kroppen. Og det var bra at jeg gjorde, for det strålebenken var hard som stål å ligge på. Og jeg måtte ligge dørgende stille i omtrent 20 minutter.

I dag er formen såpass bra at jeg reiste hjem. Jeg er ikke satt opp på noen noen flere stråletimer foreløpig. Det ble litt hektisk, for taxien ble bestilt ganske tidlig for av erfaring tar det gjerne noen timer før den kommer. Men i dag rakk jeg kun en rask dusj før sjåføren banket på døra mi. Dermed måtte jeg pakke i hui og hast.

Jeg har ikke blitt kvalm og foreløpig har jeg ikke fått diarè som noen får. Men jeg er ør i hodet, ukonsentrert og surrete. Resten av dagen skal jeg ikke gjøre noe som helst.

Jeg har informert min nærmeste familie og jentene mine om den alvorlige situasjonen, og at min tid igjen er begrenset. Husker ikke om jeg har skrevet dette før. Men jeg sa til legen i går at jeg overlever nok denne julen som kommer, men at jeg ikke får oppleve neste jul.  “Ja, du har nok rett i det”, sa legen.