14. april 2010
Herlig! Ferdig med stråling! 
Jeg er blitt veldig sår da de siste dagene. Det er blitt skikkelig rødt, ligner brannsår. Huden flasser enkelte steder og de "fregnene" jeg har skrevet om tidligere er vissnok hårsekkene som har blitt brune.
Jeg hadde legetime i dag også, og en prat med sykepleier. Jeg fikk beskjed om å ta det med ro og være sykemeldt en 4-6 uker til. Grunnen er at strålefeltet mitt kan bli værre i to uker framover, for strålene virker fortsatt på huden min i den tiden. Men etter de to ukene vil jeg merke bedring. I tillegg må kroppen hvile litt etter den behandlingen jeg har hatt.
Dermed må jeg vente litt med jobb og trening. Raske gåturer er bare fint, men jeg bør ikke bli skikkelig sliten.
I sommer bør jeg være forsiktig med sola der huden er bestrålt. Enten smøre med sunblock eller helst gå med klær som dekker huden helt.
En vanlig bivirkning av stråling er å bli veldig fortumlet og ør. Andre som stråler som jeg har snakket med opplever akkurat det samme, og det blir bekreftet av sykepleiere og leger. Dagene går litt i hverandre, vanskelig for å huske ting, timelister for stråling leses flere ganger daglig, leter hele tiden etter nøkler og mobilen………. Jeg opplevde noe flaut i går. Jeg gikk av bussen her i Skien og satte meg inn i taxien som skulle kjøre meg hjem. Da jeg satte meg inn trodde jeg at jeg hadde glemt igjen en jakke i bussen. Jeg gikk inn igjen i bussen og begynte å lete, og jeg hadde leita litt da jeg oppdaget at jeg hadde jakka på meg…….
En annen gang begynte jeg å lete etter lommeboka mi på bussen og oppdaget like etter at den lå i veska. Slike hendelser er vanlig i en strålehverdag………..
Jeg fikk veid meg i dag. 72,5 kg. Det er 8,5 kg mer enn for 9 måneder siden før jeg begynte med cellegift. Jeg har begynt såvidt på en slankekur denne uka, er mer bevist på hva jeg putter i munnen. Men det kan gå litt seint foreløpig siden jeg ikke får trena skikkelig.
Selv om min behandling nå er ferdig, vil jeg fortsette å skrive her. Sykdomsbildet er enda ikke over, da tiden framover fortsatt vil være en del av det hele. For eksempel har jeg fortsatt bivirkninger etter cellegiften som ble avsluttet i begynnelsen av januar. I skriv som jeg har fått fra radiumen vil det bli kontroller der en 5-6 år framover.
En etappe er over. Jeg har møtt utrolig mange hyggelige mennesker på bussen og i stråleavdelingen i denne perioden. Har fått hørt om andres sykdom og erfaringer. Og så har jeg møtt mange taxisjåfører! 
Sykepleieren på bussen sa igår at hun skulle ha med kake i dag for å feire at jeg (og kanskje flere med meg?) var ferdig. Den fikk jeg da ikke smakt på siden jeg tok den andre Kragerøbussen ved Skjelsvik.
Nå er det kvelden. God natt! 