Klage ikke tatt til følge

Jeg har tidligere skrevet om at min siste parykk ikke ville bli dekket av NAV fordi jeg ved en glipp (og pga behandlinger jeg skulle ha i januar 2011) kjøpte to parykker i 2010. Den siste parykken kjøpte jeg 28.12.2010 og tenkte at jegt kunne bruke rekvisasjonen for 2011 til den.

Men dengang ei. Jeg fikk ikke refundert parykken jeg kjøpte sist. Jeg sendte inn en klage for å forklare situasjonen, at jeg ikke ville kjøpe ny parykk i 2011. Men den klagen ble ikke tatt til følge, og nå er saken sendt til NAV Klageinnstans Sør i Kristiansand. Saksbehandlingstiden der er vanligvis 10 uker som det står.

Hvis klagen min ikke blir tatt til følge der heller regner jeg med at enten må jeg betale kr. 5.115,- som er maxbeløpet som refunderes for parykk pr. år. Eller så må jeg levere tilbake parykken.

Inntill videre avventer jeg hva Klageinstans Sør kommer fram til, så vurderer jeg da hva jeg kommer til å gjøre.

Kvalitetstid med VM

Akkurat hjemme fra kvalitetstid med familien Sandefjord-Strømstad og en natt i Oslo for å se på VM-show i byen, topper kvelden med hjemmelaget pizza og MASSE svenskegodt 😉

 

Det var en del arrangementer i Oslo og boder langs med Spikersuppa der det ble solgt alt mulig rart. Jeg fant meg en norskprodusert lue fra NORWEAR som jeg kjøpte meg. Likte mønsteret og så hadde jeg ikke lue fra før.

 

Lue som jeg kjøpte.

 

 

Salgsbodene.

 

Vi hadde hotellrom ut mot Karl Johan og jeg våknet noen ganger i løpet av natta av bråk fra gata, musikk og kubjeller. VM-festen var hørbar. 

Kvalmestillende.

Nå over en uke etter kur må jeg fortsatt ta kvalmestillende. Jeg kasta opp senest i går. Men det er værst på formiddagen, det går seg til utover dagen.
Og jeg sover ganske mye. Derfor har det ikke vært så mye jobb på meg i det siste.

Om Neulastasprøyta gjør jobben sin vet jeg ikke før jeg skal ta blodprøve til uka.

Mister mer hår nå. Helt fram til nå har jeg hatt øyenbryn, men nå forsvinner de også. En annen bivirkning av cellegiften er “forkjølelsessymptomer” med rennende nese. Det renner konstant omtrent.

MEN kulen eller hevelsen i brystet av iallefall gått ned, for brystet er blitt mindre. Lymfeområdet frampå brystet er det samme, synes jeg. Men nå har jeg bare hatt to FEC-kurer da.
Selv om kroppen er sliten, virker det som om det går framover den riktige vegen – selv om det ikke føles slik bestandig.

 

 

Neulasta

Nå er jeg kommet meg opp i stolen i stua. Blir helt ør i hele kroppen av å ligge så mye.

Jeg begynte å bli dårlig natta til dag to og det holdt fram med oppkast til formiddagen på dag to. Selv litt vann kasta jeg opp av. Men etter å ha ligget med tom mave noen timer roa det seg og jeg fikk i meg litt kjeks. Fra da av  ble det bedre.

24 timer etter kur skal Neulasta sprøyta settes ( for å heve immunforsvaret). Det var helt umulig for meg å komme meg til fastlege eller ned på medisinsk på sykehuset for at de skulle sette sprøyta. Derfor fikk jeg hjemmesykepleien til å komme og satte sprøyta i maven. De skal også komme i dag for å ta stinga etter veneporten. DET at de kommer hjem til meg slik hjelper meg utrolig mye! Kunne ikke fått sprøyta uten dem.

Ikke innleggelse! :-)

Det ble ikke innleggelse i dag heldigvis! De neutrofile verdiene er på 0,8 i dag ( var 0,1 på fredag). Dermed ble det bare skifte av bandasje på veneporten og litt prat med legen.

I morra skal jeg møte opp som vanlig til kur, og så skal jeg få Neutrolasta sprøyta for at ikke blodverdiene mine skal gå så mye ned denne gangen.

Gruer meg litt til kur denne gangen. For nå har jeg  vært så mye slapp og utafor siden forrige kur med infeksjon og greier, og så har jeg vært i så fin form i helga og derfra rett ut til en ny uke med sengeleie og være slappfisk.

Men jeg skal da greie det også.

Koselig innedag.

16 minus og morsdag sier meg at denne dagen blir en koselig innedag
– med fyr i peisen.
Ha en fin morsdag til alle dere mødre!

Fra Wikipedia:

“Morsdagen er en hedersdag for mødre, som feires på varierende dato i forskjellige land. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar.

Anna Maria Reeves Jarvis, en ung hjemmeværende mor fra Appalachene i Nord-Amerika, prøvde i 1858 å forbedre de sanitære forholdene med det hun kalte «Mothers’ Work Days» (norsk: «Mødres arbeidsdag»). Hun arbeidet med kvinner for å bedre de sanitære forholdene for alle parter i den amerikanske borgerkrigen, og i 1868 begynte hun å jobbe for å forsone partene.

Anna Maria Reeves Jarvis’ datter, som het Anna Marie Jarvis, kjente til både sin mors arbeid. Cirka ett år etter at hennes mor døde, holdt hun en minnesmerkning for sin mor den 12. mai 1905, og begynte så å jobbe for en offisiell minnedag for mødre. Første morsdag ble feiret den 10. mai 1908 i Grafton, West Virginia i kirken der den avdøde Anna Maria Reeves Jarvis hadde undervist på søndagsskolen. Skikken spredte seg til 45 stater i USA, og ble erklært offisiell helligdag i begynnelsen av 1912. I 1914 erklærte daværende president, Woodrow Wilson, den første nasjonale morsdag.

Den første norske morsdagen ble feiret i Bergen 9. februar 1919, og ble til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner. Den har senere gått over til å bli en familiedag, der mødre oppvartes med f.eks kaffe på sengen om morgenen, blomster og kake.”

 

Jeg slapper av, tar Greens og håper på at blodverdiene mine går oppover til i morra.  Hvis verdiene fortsatt er lave, blir jeg nok lagt inn igjen. Og da blir kuren min som jeg egentlig skal ha til tirsdag utsatt.

Jeg får fortsatt “oppkastanfall” nesten daglig. Kommer veldig plutselig akkurat som om jeg skal kaste opp. Jeg springer til doen, men etter å ha ventet litt kommer det ingenting og oppkast-trangen går over.

Men formen min har vært bedre enn på lenge denne helga. Det har vært deilig. Har ordna litt i huset og bare sovet litt på ettermiddagen.

 

Hjemme på perm!

De neutrofile blodverdiene mine er fortsatt på 0,1. Men uten at jeg spurte fikk jeg lov til å reise hjem på perm i helga. Jeg hadde egentlig tenkt å spørre dem om jeg kunne hjem noen dager, men de kom meg i forkjøpet. Så skal jeg møte opp mandag kl. 09.30 hvis alt går fint hjemme disse dagene.

Ser fram til å være noen dager hjemme nå. Jeg har ligget på sykehuset 1 uke akkurat på dagen i dag. Så lenge har jeg ikke vært innlagt før.
Og så lukta det så godt og reint hjemme!

Veneportbilder

Såret før nåla er festet. Veneporten ligger like nedenfor stinga. Kan kanskje se den som en liten forhøyning.

 

 

 

 

Nåla er festet på veneporten. Innstikket for å få festet den var omtrent som en vanlig blodprøve-stikk.

 

 

Her er det koblet til antibiotika.

Blodverdiene vil ikke oppover!

Å sette inn veneporten gikk greit. Jeg fikk en del beroligende, så jeg lå der i en liten sus og dus .
Og så ble det heldigvis satt opp en liten “vegg” av stoff-papirlignende materialet foran ansiktet mitt slik at jeg ikke skulle se område mens de holdt på.

Jeg lå en time- halvannen på overvåkningen etterpå. Bedøvelsen og beroligende gikk ganske fort ut av kroppen. Og jeg ble slapp og trøtt. Fikk mer smertestillende så sov jeg hele kvelden og jeg har sovet hele natta.

I dag stikker det i stinga når jeg beveger meg, men jeg får så mye smertestillende som jeg trenger og vil ha. Jeg har da vært oppe og stelt meg. Senere blir veneporten brukt for første gang. Det gruer jeg meg til – i tilfelle det blir litt press og bevegelse i stinga.

Det er ikke så mye å se enda siden det er bandasjert.

Jeg er fortsatt innlagt og det blir jeg iallefall til i morra, tror jeg. De hvite blodverdiene mine vil ikke oppover! I går var de på 0,0 og i dag er de på 0,1.

En liten gåtur!

Jeg fikk så lyst på noe søtt idag og så er det fantastisk solskinn ute, så jeg spurte sykepleier om det var greit at jeg tok meg en liten gåtur til kantina i nabobygget. Og det var greit. Bare jeg brukte munnbind i gangene her på avdelingen og borte ved kantina.

Det gjør ikke meg noen ting å bruke munnbind  blandt folk. Og det var fantasktisk å bruke beina litt i sola!

I morra skal jeg operere inn veneporten en gang mellom kl 08-08.30. Selve inngrepet tar rundt en og en halv time har jeg fått skriv om. Og så blir jeg liggende litt til observasjon etterpå. Jeg håper at jeg kan komme hjem etter det. Men det er det blodprøvene mine i morra som bestemmer.

Jeg hadde egentlig tenkt å ta med fotoapparatet og ta noen bilder i morra, men akkurat nå har jeg ikke apparatet og jeg tror ikke jeg får tak i det til i morra. Får ta noen “etter-inngrep” bilder isteden.