IKKE SÅ SLAPP

1 kommentar

Det er så deilig at forkjølelsen begynner å slippe taket. Får mer tiltakslyst og overskudd. I dag har jeg vaska litt hus og skal lage "ordentlig" middag.
Jentene har vært sååå flinke å hjelpe meg når jeg ikke har vært i form. De har vaska gulv, rydda av bordet, og stryket gardiner, så har de fått litt lommepenger for jobben. Minstejenta liker godt å hjelpe til og vet nesten ikke hva godt hun kan gjøre for meg. I dag har hun vaska hele stuegulvet og trappa.
 
 

LITT UTSETTELSE PÅ STRÅLEFORBEREDELSER

1 kommentar

Da har vi akkurat kommet hjem fra overnatting i familierom på Sykehotellet og skulle hatt forberedelser til stråling i dag. Men det jeg skulle gjort i dag ble utsatt til mandag. Men ungene fikk iallefall vært med Nina rundt en times tid. De kikka bl.a. på strålemaskinen og oppe i parykksalongen. Og på slutten fikk de tegneserieblader, brus og litt leker, så da var alt bare fint. Wink
Ble litt matt i dag da det ble utsatt etter å ha brukt så mye tid i forveien med overnatting og venting på morran. Men jeg har ikke noe annet valg enn å vente til over helga.
 
Har fått time mandag kl. 16.30. Reiser herfra 13.45 med taxi.
Så fikk jeg vite muntlig i dag at jeg skal ha første strålebehandling den 9. mars.
 
 
Familierom. Inn til det ene roverommet.
 
 
Det største rommet til familierommet.
 
 
Rommet til jentene.
 
 
Gangen i det nye strålebygget. Her er det høyt under taket.
 
 
 
 

FREDAG

3 kommentarer

Da er det snart avreise til radiumen til fredag da jeg skal inn i CT-simulatoren og for påtegning av strålefeltet på kroppen. Så skal ungene være med Nina rundt omkring.
 
Jeg fikk tatt noen blodprøver i dag. Det er lenge siden det er tatt noen blodprøver nå, og så ville jeg sjekke forskjellige ting siden jeg er så slapp. Men alt er fint. De hvite er på 7, og det er helt normalt. Da jeg fikk cellegift var de hvite nede på 1,6 og 1,8. CRP var litt høy i dag, men ikke altfor høy. Den er sikkert høy pga influensaen. Hadde den vært høyere kunne det vært en infeksjon. Men jeg har ikke hatt feber, og da er det ikke noen infeksjon heller. 
 
Jeg synes hevelsen i såret er gått ørlite ned etter at jeg begynte med fysio. Og det er merkbart mindre blått.
 
Oppdaterer igjen enten på fredag kveld eller lørdag formiddag.
 
 

REPORTASJE PRIVAT KLINIKK

2 kommentarer

HER er linken til reportasjen om brystplastikk på en privat klinikk som jeg skrev om i forrige innlegg. En slik operasjon blir opplyst i reportasjen å koste rundt kr. 200 000,-.
 
 
 
 

SLAPP

2 kommentarer

Jeg har vært forferdelig slapp de siste dagene. Tror det har noe med forkjølelsen som jeg har hatt i ca 1,5 uke å gjøre. Vet ikke hvordan blodverdiene mine er nå, men jeg har på følelsen at det tar litt lengre tid enn normalt nå å komme seg over denne forkjølelsen. Bare jeg har tørka støv eller stryket klær, har jeg måttet legge meg på sofaen etterpå. Men det begynner å bli bedre da. Smilefjes. Men jeg har ikke fått vært sammen med ungene mine slik jeg hadde ønsket. Har ikke orket å gå ut.
Det var derfor jeg var så lei forrige gang jeg var inne på radiumen. Jeg fikk den gode beskjeden om at det ikke var funnet noen kreftceller i meg nå. Men jeg satt der på legekontoret og kunne knapt sitte oppreist, for jeg var så potte tett og vondt i bihulene.  Var så sliten, hadde mest lyst til å reise hjem og legge meg. Greide ikke å bli glad over den gode beskjeden, og så var jeg så fokusert på strålingen.
 
Samtidig så har det vært og vil bli mye ventetid. Jeg hadde min siste cellgiftkur den 8. jan., så var det venting til operasjon den 21. jan. Etter operasjonen har nærmest vært like så tøff som cellegiftbehandling. Har vært mye greier med såret og armen, særlig i begynnelen av væskeansamlingen. Nå venter jeg utolmodig med å komme igang med strålingen. At cellegiftkurene ble utsatt rundt juletider gjorde meg ikke så mye. Men nå som det nærmer seg vår og jeg vet at jeg har vært sykemeldt ett år i juli, gjør at jeg vil ha strålinga unnagjort så fort som mulig. Men jeg stoler på legene på radiumen, at det beste for meg nå er å utsette strålingen en uke.
 
Både i dag og i morra skal jeg til fysioterapeuten. Blir stiv og støl i nakken av all den treninga med armen.
 
Ser akkurat på TV2 der de tar opp at brystkreftopererte må vente i inntil fem år på brystplastikk. Men noen velger privat klinikk og de får da time til operasjon på noen uker. Men da må de betale for operasjonen selv. Erna Solberg i Høyre vil ha max ventetid på slike operasjoner, bl.a. for å unngå klasseskille. Jeg har fått opplyst på radiumen at det vil ta min. ett år fra jeg er ferdig med strålingen til at jeg kan få brystplastikk. Legen min bestilte time for å diskutere brystplastikk for meg når jeg var der sist i forrige uke.
 
 
 
 

1. FYSIO

Legg igjen en kommentar

Nå har jeg akkurat vært hos fysio`n. Han strakk på armen min og maserte skulderleddet, og maserte i ytterkanten av væsken. Håpet er at væsken vil løse seg fortere opp. Det er noe jeg skal gjøre selv også. Skal ligge på ryggen og massere med lette bevegelser i sirkler i ytterkanten en ti minutters tid.  Må ikke massere midt på væskeområdet, for da blir væsken bare presset utover til det vil stoppe i ytterkanten. Var ganske behagelig å bli massert slik av fysioen, det sprengte ikke så mye da.
Skal dit hver dag nå i denne og noen ganger i neste uke.
 
 
 

BILDE?

Legg igjen en kommentar

Jeg tok bilde av såret mitt i går. Ronny så det, og mente at det vil bli for brutalt å legge bilde ut her. For huden min er ganske blå nå av blodet på innsiden, og alle stripsa er tatt av. Men jeg har lyst til å legge det ut, for det er en del av virkeligheten til oss som blir operert. Jeg har ikke lyst til å pynte på ting eller skjule noe, for da blir det ikke et riktig bilde av hva jeg opplever. "Ingen har bedt deg om å legge ut bildet", sa Ronny. Og det er sant det. Jeg velger dette selv, for en del av meningen her (som jeg kanskje har sagt før) er å vise hvordan kreft oppleves for meg, hva kreft kan gjøre med kroppen og hva det innebærer å ha denne sykdommen. Nå er det veldig mange som kjenner noen som har kreft. Men kanskje man likevell ikke får innblikk i hvordan det virkelig er. Ei dame sa etter å ha sett bildene av meg etter operasjonen at "det er først nå jeg skjønner hva du virkelig går igjennom". Det er slike utsagner og aha-opplevelser jeg bl.a. er ute etter med å skrive denne bloggen. Nå har ikke jeg det værst av de med denne sykdommen.
 
Jeg skal drøye litt med det bilde, hvis jeg legger det ut da legger jeg det ikke ut blandt teksten her men ut blandt de andre bildene.
 
Håret på kroppen vokser nesten så man kan se det nå. Øyenbryn og vipper begynner å synes. På hodet er det 1 cm eller noe slikt. Smilefjes som rekker tunge
 
Nå har jeg nesten ingen bivirkninger av cellegiften som jeg kjenner. Neglene på tre av fingrene har falt av, og de andre er på veg utover og vil falle av etterhvert. Jeg er litt stiv og støl i leddene. Jeg må mjuke opp fingrene om morran, og knea er svakere enn før. Men formen er fin. Nå er det først og fremst forkjølelsen som er plagsom. Legen på strålinga sa at under stråling er det virktigere å gå tur enn noen gang ellers. I dag snør det og blåser ganske friskt. Men så fort det blir vår, skal jeg ta fram sykkelen. Det gleder jeg meg til. Smilefjes
 
 

Older Entries