Det er lørdag og det er en superduper dag! Sov litt lenge og fikk kommet oss på Herkules og handla det vi skulle. Formen er fin og jeg har INGEN smerter! Smilefjes  Herlig.

Da jeg hadde min lille kur i går kom sykehuspresten som vi har avtalt tidligere. Jeg ville prate om døden og høre hva han hadde å si om det – om han kunne gi meg styrke og kanskje jeg kan bli beroliget på det området med alle tankene jeg har. Jeg hadde kanskje litt store forhåpninger, for jeg synes ikke at han greide å formidle det slik jeg håpet på. Sykepleieren som satte kuren på meg er en kristen som faktisk går i kirken hver søndag (!), og hun kom med setninger fra Bibelen som hun prøvde å forklare betydningen av. Hun er veldig flink til å snakke om vanskelige ting og hun har stor kunnskap og formidlingsevne om Bibelens innhold. Sykehuspresten sa bare “klart det er vanskelig, det er det for alle” og “det er vel ingen som forstår helt det der med døden”.

Jeg ville at han skulle be for meg om å gi meg styrke til å fortsette og håpe på mange gode år framover, og det gjorde han. Jeg gråt som en foss hele tiden mens jeg snakka med ham, men det var likevell godt. Det var godt å bli bedt for slik personlig, så har jeg iallefall gjort det, tenker jeg.

Jeg er ikke blitt noe “ny-kristen” nå, men jeg bruker alle midler for å prøve å greie å håndtere min situasjon og mine tanker litt bedre. Men greier noe i Bibelens å gi meg styrke og ro er vel det ikke det det værste man kan tro på, for å si det sånn.