Jeg kom hjem i går, men jeg er ikke HELT ferdig med antibiotika. Derfor må jeg oppom sykehuset tre ganger om dagen for å få dose med antibiotika. Første gangen om dagen er rundt 07.30, så er det rundt 13.30 og sist rundt kl.21. Litt tungvindt å kjøre slik fram og tilbake, spesielt den siste gangen på kvelden for da er jeg litt småtrøtt og klar for senga. Men det er rundt 10-15 min kjøring èn veg,så det er ikke allverden.

Jeg var innom onkologen min i dag, og det er riktig så dystert. For det første ble det ikke kur i dag, men det blir i morra.

For det andre er det ikke så mange behandlingsalternativer på meg igjen. Jeg skal ha samme kur i morra som jeg har hatt i det siste. Så blir det litt undersøkelse med CT. Etter det blir det vurdert hva som skal gjøres. Onkologen min er enig at det ser ikke ut som om nåværende kur virker. Ett siste alternativ en en annen cellegift som gis ukentlig. Men onkologen sa i dag at han har ikke tro på at den vil virke heller. Etter det er det ikke så mye å gjøre, sa han. Jeg føltes omtrent som om jeg fikk dødsstøtet mitt i dag.

Jeg ringte radiumen. For nå vil jeg virkelig ha en time der inne for vurdering. Det må gå gjennom onkologen min her i Skien. Så når jeg skal ned dit i morra vil jeg legge igjen en beskjed om at han MÅ rekvirere en time på radiumen for meg. Jeg er opprådd nå og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre. Jeg må bare ta min cellegift og HÅPE at det virker.

Så skal jeg begynne med linfrøolje og cottage cheese igjen. Får HÅPE at det virker også.

Tiden nå er viktigere enn alt annet. Tid med familien.