Kroppen er forferdelig slapp og sliten. Jeg fikk samla krefter til å ta meg en dusj i dag morres. Når kroppen er så langt nede blir humøret mitt også langt nede. Jeg blir trist og lei og tar lett til tårene. Skulle så GJERNE vært i bedre form i det minste. På dager som denne har jeg veldig vanskelig for å være positiv. Prøver å finne små ting for å bli i bedre humør, og tenker at det er mange der ute som har det værre en meg. Kjemper i dag for å holde meg oppe og ta meg sammen for ikke å knekke fullstendig. Savner deg mamma.

Kommentarer her på bloggen og på “Brystkraft” på Facebook hjelper veldig mye.

Ser på blide og friske ansikter på TV og tenker at de skal være veldig takknemlig for at de er friske. En god helse er det beste man har…..å være frisk og rask uten noen sykdommer. Tenk at akkurat JEG skulle få uhelbredelig kreft. Det er så absurd å tenke på – at jeg aldri blir frisk.