Jeg har bestandig skullet vært en flink pike som greier alt selv. Når noen spør hvordan jeg har det har jeg alltid hatt det “bra” uten å utdype hvordan jeg egentlig har hatt det. Jeg har også som nevnt på kommentarene hatt en slags dårlig samvittighet med å involvere de rundt meg med å fortelle dem hvordan jeg har det. Jeg har ikke villet gjøre dem mer bekymret. Selv ikke her på bloggen har alle mine tanker kommet frem.

I dag har vært en veldig personlig dag hvor jeg bl.a. har snakket med sykepleier på mammaekirugisk poliklinikk i Porsgrunn. Jeg har vært nede i kjelleren, men nå er jeg på veg opp trappa til 1.etasje. Jeg har lært litt om meg selv i dag.

Jeg har også vært hos onkolog her i Skien. Han så på brystet mitt og jeg tror ikke han likte det han så. Han lurte på om kanskje kreftsvulsen min har endret karakter. Han mener at Radiumen får se på dette og vurdere hva som skal gjøres videre. Jeg har allerede fått time førstkommende mandag da jeg også skal dit for samtale om gentesting.

Om det blir en siste og 8.kur eller om det blir en liten behandlingspause nå og operasjon litt senere er opp til Radiumen å vurdere.