Disse ordene sier jeg til meg selv om igjen og om igjen denne morgenen. Dette er en dårlig dag. Jeg er lei meg og redd. Mest redd.

Redd for puppen som bare vokser og vokser. Formen er dårlig, jeg har diarè og vondt i maven og det er vanskelig å holde motet oppe. Det er vanskelig å ha på meg BH. Den gnager og trykker på såre steder.

I natt har jeg ikke sovet så mye. Har vært så bekymra. Jeg kan bare ligge på ryggen nå, for det gjør vondt i hele frampartiet hvis jeg ligger på siden.

Så tenker jeg på en kanskje forestående operasjon av brystet. At jeg må igjennom det en gang til. Det kan kanskje ikke bli så lenge til heller.

Men jeg kjemper for familien min.