Det er mye informasjon der ute på nettet. Og jeg leser på langt ner alt av det. Det er neste umulig. Jeg skumleser over deler av det.

Og jeg vil helst ikke lese så mye om min egen diagnose. Det gjør meg bare mer livredd og deppa. Virkeligheten har jeg lyst til å legge litt vekk nå. Orker ikke å få alle fakta på bordet. Litt er greit, men ikke ALT. Prognosene framover orker jeg iallefall ikke å lese om.

Jeg har lyst til å ha mest mulig vanlig hverdag, late som om jeg er frisk så langt det lar seg gjøre. Det betyr ikke at jeg ikke engasjerer med i kreftsaken og dytter alt vekk. Men det er grenser for mye jeg vil ta inn av informasjon om min situasjon.

Foreløpig tar FEC-kurene veldig mye krefter og innsats nå, fokuset er liksom mest der foreløpig. Så får vi se hva slags engasjement jeg setter inn når de kurene er over.

Jeg følger med på andre som jeg kjenner som også strever med kreft, og liker å holde meg oppdatert på hvordan det går med dem. Så kan vi utveksle informasjon og erfaringer og lære av hverandre. DET synes jeg bare er givende, det hjelper meg og det gir meg mer pågangsmot faktisk.

Så det må vi fortsette med, jenter! Dere vet hvem av dere det gjelder.
Er glad i dere alle sammen, og jeg er takknemlig for den kontakten vi har!