Athene er navnet på medlemsbladet som utgis av Foreningen for brystkreftopererte. Det er forskjellige ting som står i det siste bladet som er interesant.

ROSA SLØYFE AKSJONEN 2010
Rosa sløyfeaksjonen 2010 samlet inn kr. 2 477 170. Dette er en million mer enn i 2009. 10% av disse pengene går til å etablere bedre påvisningsmetoder og behandlingsforløp for brystkreftrammede i Peru. 2010 var første gang at noen av de innsamlede midlene gikk til et internasjonalt prosjekt.

REFURSJON AV UTGIFTER TIL STØTTESTRØMPER
Jeg har tidligere skrevet om min støttestrømpe som kostet kr. 800,- som jeg ikke fikk dekket. Men NÅ er det avklart at støttetrømper er et behandlingshjelpemiddel. Generelt er det en fysioterapeut med spesialkompetanse i komplett fysikalsk lymfeødembehandling som dokumenterer behovet for strømpe som fyller ut søknadsskjemaet og så er det avdelingen for behandlingshjelpemidler i helseforetaket som behandler søknaden og fatter vedtak. Det er litt forskjellig søknadsprosess fra helseforetak til helseforetak. Se ffb.no og behandlingshjelpemidler.no.

VENTETID FOR REKONSTRUKSJON AV BRYST
I Danmark skal alle få tilbud innen to år etter operasjonen.
Så langt er vi ikke kommet i Norge enda. Her kan ventetiden være opp til 6-7 års ventetid. Brystkreftpasienter i Norge konkurerer på ventelistene med akuttpasienter som feks er skadet i ulykker og som må ha øyeblikkelig hjelp. Og brystrekonstruksjon er ikke en del av behandlingsforløpet i Nasjonale retningslinje for behandling. Et behandlingforløp stopper foreløpig i følge retningslinjene når du er ferdigbehandlet med kirurgi, cellegift eller stråling. I fagmiljøene diskuterer man om hvor stor psykisk nytte  og forbedret livskvalitet man har av rekonstruksjon. Enhver kvinne tror jeg vil si at man føler seg ikke hel, frisk og ferdigbehandlet før to bryst er på plass igjen. Derfor velger også noen å rekonstruere på private sykehus som har kortere ventetid , men da med en privat økonomisk belastning på iallefall kr. 200 000,-.

FORSKNING
”Skader på arvestoffet er den grunnleggende årsak til all kreft”, står det i bladet. “En kreft-celle har mange, kanskje hundre, endrede gener (arveanlegg) som fører til ødelagte eller feilaktige egenskaper i cellen. Disse endrede egenskapene gjør at kreftcellen kan begynne  å dele seg ukontrollert- for deretter å vandre rundt i blodbanen og spre seg til andre organer.”

Det er gledelig å registrere at det pågår mye forskning på mange forskjellige felt innen brystkreft. Og jeg jeg har inntrykk av at denne forskningen også er tidkrevende og komplisert fordi brystkreft kan deles inn i mange undergrupper som kan ha ulikt sykdomsforløp og fordi mengde og type av genskader ien enkelt pasients svuls er forskjellig fra alle andres. Så hver svuls har sitt eget “molekylære portrett”.