Da kom jeg hjem i går ettermiddag. Jeg hadde et valg selv. Hvis jeg ikke følte meg i stand selv til å reise hjem kunne jeg ha blitt til i dag. Men jeg kan like godt ligge hjemme på sofaen som i senga på sykehuset i den formen jeg er i nå. Mannen min hjelper til med alt, så det er veldig fint.

Jeg tusler i pysjen, det er 12 minus ute, så jeg har ikke tenkt meg noe sted! Smilefjes som blunker. Det er et skikkelig vinterbildet ute med sol og rim på trærne.

Jeg fikk med resept på antibiotika Apocillin som jeg skal ta nå i 7 dager.

Jeg er ikke fullt så slapp lengre, men jeg har veldig vondt i lymfeknuteområdet frampå brystet. Nå er det værre enn det noen gang har vært.

Nå går jeg og samler opp mot og styrke til å begynne med FEC-kur igjen.

FEC står egentlig for:
F  for Fluoruracil
E for Epirubicin
C for Cyklofosfamid

som er navnene på de tre cellegiftene som jeg får samtidig i èn kur. Hele blandingen er rødlig som kommer av E-stoffet. Jeg blir kvalm bare jeg ser en rødlig pose. Den fargen er symbolet på gift for meg som jeg vet at jeg blir kvalm av. Men skal ha forbehandling med tabeletter for å unngå kvalme mest mulig, så får jeg også kvalmedempende intravenøst samtidig med kuren. Uansett tror jeg dette er den beste behandlingen for meg nå for å få ned hevelse, kul og spredning.