Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg er så frisk nå som jeg er. Hver dag burde leves som en gave. Blir litt ettertenksom når jeg leser på Facebookgruppa "Brystkreft" eller på FFB (Forening For Brystkreftopererte) om andre som har uhelbredelig kreft eller om ei dame som har fått spredning igjen etter å ha vært frisk av brystkreft i seks år. Det er nesten som om jeg synes det er bedre å ikke lese på slike sider og heller gå uvitende. "Det man ikke vet har man ikke vondt av"?
 
Da er det småtteri det jeg har med armen min og de andre bivirkningene.
 
Jeg er kjempehappy, men hva skal man gjøre? Hva skal man gjøre for å utnytte tiden man har, virkelig leve livet fullt ut? Dagliglivet går sin gang uansett med de vanlig, kjedelig tingene man må gjøre. Hva skal man finne på for VIRKELIG å utnytte mulighetene? Det er det sikkert veldig mange svar på. Skal man ut å reise? Bruke penger? Drikke mer vin? Hoppe fallskjerm?
 
Ofte er det de små tingene som gir meg glede, særlig noe i forbindelse med ungene. Eller å våkne til sol, blå himmel og 20 grader allerede ved frokosten. Jeg har blitt bedre til å nyte hverdagen etter det jeg har vært igjennom det siste året. Men fremdeles prøver jeg å leve mer i nuet, slik som barn er så flinke til. L-A på snart fem har vanskelig for å vite hva forrigårs, i går, og i morra betyr. Hun lever så i nåtiden at hun trenger tid på å lære hva som er fortid og fremtid. Men det lærer hun tidsnok……….Wink