Jeg fikk melding fra studenten i Sandefjord i dag som har skrevet oppgave om brystkreft som jeg har skrevet om tidligere. Læreren har fremdeles ikke rettet og levert den tilbake. Kan ta litt tid ser det ut til.
 
Er så GLAD om dagen at jeg er frisk og rask. Enkelte ting blir bare bagateller. Tingene kunne veldig fort vært anderledes. Det er veldig mange som sliter der ute med sykdom eller kreft, og noen som har mistet sine kjære. Det er en lumsk sykdom. Når situasjonen ble som det ble med meg er jeg glad for at jeg hadde behandlinger om vinteren. Hadde vært utrollig mer kjipt å være sjuk, sengeliggende eller inn til stråling på varme og fine sommerdager. Men hadde det vært nødvendig hadde jeg vel kommet igjennom det også. Å våkne med at sola stråler inn igjennom gardinene og at det er en helt vanlig dag er fantastisk. Det er på slike dager at jeg ikke skjønner vitsen med å kaste bort tiden man har på krangling, mistroelser og misunnelse. Enten man krangler med naboen eller hvem det måtte være. Det må da gå an å bli glad på andres vegne og vise respekt for personer som har andre meninger eller andre måter å gjøre ting på enn seg selv.
Ikke sant? Wink
 
Til uka kommer sommeren stod det i VG i dag. Det skal bli deilig!