Det har vært brann med omkommede, leteaksjon i elva i Tuddal og andre ulykker i helga med dødsfall.
Når slike tragiske ting skjer blir andre ting så mye mindre. Min sykdom blir bare som et "fis i havet" i forhold. Det er bestandig andre der ute som har det værre enn en selv.
Særlig når det gjelder barn og dødsfall, blir det enda mer meningsløst og tragisk.
 
 
Nå har ikke jeg vært noe flink til å "nyte øyeblikket" og å være til stede her og nå. Jeg skal hele tiden planlegge framover ( og mimre litt om fortiden Wink).  Jeg er den som legger meg tidlig fordi jeg skal tidlig opp neste morgen.  Rastløs og vanskelig med å være lenge på samme sted uten noe å gjøre.
Når det gjelder ungene ser jeg bestandig fram til de blir større så greier de og gjøre det og det, ser for meg hvordan det blir når de blir større.  Jeg håper at når jeg er blitt frisk, at jeg lært meg litt bedre å stoppe opp for å se øyeblikket her og nå. For jeg tror at det vil gi en bedre livsopplevelse, at man får det litt bedre med en selv og resten av omverdenen.